Olav Wangensteen og Harald Grytten inne i kapellet ved Nordre gravlund. Det unike bygget blir brukt som lager, men nå vil Wangensteen at det skal åpnes for publikum, gjerne som et stille sted.
-Kanskje det kan brukes som et stille sted der en kan gå inn og finne roen uansett om en tror på Gud, eller mest seg selv. Ja også andre religioner, for bygget er ikke lenger et ”kristent bygg” brukt av kirka, sier Olav Wangensteen, som selv sitter i menighetsrådet for Ålesund og Volsdalen.
Bypatrioten møter Wangensteen sammen med Harald Grytten ved huset som ble oppført i stein i 1879.
-Det er jo det tredje eldste bygget i stein her i byen. Moljefyret er eldst, oppført i 1858 og fengselet i 1864, sier Harald, som ikke legger skjul på at dette er et område han liker godt.
-Jeg har alltid sverma for dette området. Å gå her helt for seg selv er fantastisk. Og ikke minst er jeg glad for at huset står her, for slike bygg forteller oss jo at vi ikke er løse kaniner som er satt til verden uten en sammenheng med tiden før oss. Og så er det jo et alt for flott bygg til at det skal stå slik, som et lager for rusk og rask, sier han.
Og det er nettopp det kapellet blir brukt til i dag.
Inne i det vakre bygget er det lagret fredede kirkebenker fra Ålesund kirke sammen med gressklippere, stiger, rør, søppeldunker og det som kan betegnes som rusk og rask.
Men byggets unike framtoning har ikke blitt skjult av alt som er lagret der.
-Dette er som de gamle middelalderkirkene en finner sør i Europa spesielt innen gresk ortodoks tro, med valma tak, forteller Wangensteen.
(Fortsetter under).
Både Harald og Olav nyter stillheten framfor det vakre bygget "bak fjellet". -Jeg har alltid sverma for området, som dessverre er en forsømt del av byen. Nå begynner det heldigvis å skje ting, sier Harald.
Her fikk de inn mye folk, og jeg tror det måtte ha vært slik at kista sto foran bakrommet der presten holdt til, og grunnen til at de kunne samle mange var at de sto. Kapellet hadde ikke benker. Å stå var faktisk vanlig også i stavkirkene våre, sier han.
-Området ”bak fjellet”, som vi sier er et forsømt område. Heldigvis begynner det å skje noe, skyter Harald Grytten inn, og er det opp til ham og Wangensteen så skal det også skje noe med kapellet.
-Når ble det sist brukt til gravferd?
-Det er ikke lett å si nøyaktig, men trolig i 1937. Men det har jo blitt begravd folk i gravlunden etter den tid, faktisk ikke så lenge siden heller, og nå skal det jo også bli urnelund her, sier han.
-En skulle kanskje fått til en fin hage i tilknytning til bygget, for hør hvor stille og fredelig det er her med fuglekvitter, sier Olav Wangensteen.
-Du sier det må gjøres noe med bygget. Hvem skal kunne finansiere dette tror du?
-Jeg tror ikke pengene er det som blir problemet her. Det finnes det løsninger på.
Jeg tror heller problemet blir å få lov til å gjøre noe med det. Det kan komme ting opp i den forbindelse, men jeg mener vi kan åpne det for folk, gjerne turister som en attraksjon, han.
