-Trine, kan ikke du komme og anmelde forestillingen vår, kaste terning, har flere aktører spurt høyt de siste årene.
De vet at både jeg og Bypatrioten elsker kultur. De vet det rører oss fra innerst til ytterst, at jeg mener det er svært grunnleggende om en snakker byutvikling fra et samfunnsperspektiv. Men kulturkritiker?
Kulturkritiker
-Jeg fikser ikke ordet. Fikser egentlig ikke idéen, selv om jeg skjønner både behovet, faget og etterspørselen. Det var overraskende tanker om dette som dukket opp der jeg satt på rad to i salen på Parken Kulturhus lørdag. For mang en gang har jeg sittet der i salen med kamera i hånden og slitt med å plassere meg selv i bildet.
For hvem er jeg til å sitte der med skarp penn og dømmende blikk for å skulle rive fra hverandre noen andre sin drøm, livsverk, hobby eller store glede?
Som publikummer kan jeg like det jeg ser, eller ikke like. Det kan treffe rett i hjertet eller kanskje ikke snakke til meg i det hele tatt. Det vet jeg aldri før jeg har satt meg i salen og åpnet sansene.
Om jeg ikke liker det? En viktig opplevelse det også. Om ikke annet gjør det meg jo bevisst på hva jeg liker!
Kulturen er nettopp de kontrastene. Som noen ganger løfter meg og andre ganger vrir meg ut av komfortsonen.
De modigste i verden
Jeg vil aldri klare å sette meg ned i salen og betvile intensjonene til de som står på scenen. At de ikke har jobbet hardt med hele seg, nettopp fordi de har noe på hjertet. Det er nok for meg.
Jeg ville aldri klart å plukke fra hverandre den som kveld etter kveld går på scenen for å underholde meg. Som tenker nytt for at jeg skal føle noe. Som selv etter dårlige terningkast står opp for å gå tilbake i salen. For å åpne hjertet på nytt. Som etter applausen pakker sammen for å reise videre til et sted han eller hun kanskje ikke kjenner.
De som holder på med dette er nemlig de modigste i verden!
(Fortsetter under)
Bilde fra "Alice i eventyrland" på Parken Kulturhus i Ålesund.
Kulturbærer
Det er det jeg ønsker å være.
Jeg vil være en kulturbærer!
En som kjøper billett for å lære, se og bare være i en annen verden ei stund.En som med takknemlighet velger å ta med seg hver eneste mulige kulturopplevelse.
Jeg vil heller gjøre det samme som de gjør på scenen. Bare som tilskuer.
Åpne meg opp og fortelle videre om hva forestillingen eller konserten gjorde akkurat meg. Hva som rørte seg i meg. Som kanskje ikke rørte seg i deg.
Kultur er personlig. Vi lever alle ulike liv og vil derfor også ta med oss ulike budskap ut av salen. Det vi har sett vil kunne skape ulike håp og drømmer.
Det gjelder også utgangspunktet for artistene, scenekunstnerene, som gjennom dans, lyd, musikk og drama, ufiltrert deler sine erfaringer. Jeg vil aldri alltid kunne forstå helt ut om jeg ikke har levd deres liv. Jeg vil heller aldri rekke å ta alle de utdannelsene som skulle gitt meg det riktige kunnskapsgrunnlaget.
Derfor kan og vil jeg aldri kunne finne på å kaste terning.
Jeg velger heller helt bevisst å være en kulturbærer. For det trenger kulturlivet. De trenger at vi fyller salen, at vi er der, og at vi er til stede. Med hele oss. For å se hva de har skapt. For å lytte til hva de har å si. Uansett hva en terning eller noen andre måtte mene.
«Alice i eventyrland»
Forestillingen som endelig satte meg på sporet av denne teksten og som fikk meg til å si NEI. Nei, jeg vil ikke kritisere. Men jeg kan godt fortelle at jeg elsket det! At opplevelsen som både imponerte, også tidvis satte meg helt ut av spill.
Først og viktigst handler det om å se ungdommer levere på et nivå jeg bare ikke trodde var mulig. Sammen og alene fikk de meg til å le, gråte og være helt stille. De angrep livet som jeg kjenner det som tidligere ungdom, nå mamma, kjæreste og isj 44 år. Så uoversiktlig, finurlig, så fint, vond, direkte og bra.
Så et stort takk til alle dere som har jobbet frem dette eventyret av ei forstilling. For dette krever stor kunnskap, vilje, glød og og gjennomføringskraft. Krefter vi har her, i vår egen by. Vi er heldige. Det er helt rått å vite at dette skapende miljøet har sin base her. I Ålesund. Sånt er ingen selvfølge.
Til alle som stod på scenen: -Behold den gnisten resten av livet! Behold det ønsket om å skape. Dans, DANS, spill og syng. Fortsett alltid å utfordre samfunnet som du kjenner det og riv i menneskene rundt deg. Hopp i det og ta over for han på tuba om coviden holder han hjemme. Lek. Få oss til å tenke, le og gråte, bli forbanna, kjenne på ensomheten, og behovet for å høre til. Verden trenger det. Som aldri før!
-For vi lever ikke i et «jævla eventyrland». Det har dere helt rett i!
Trine
-Kulturbærer-
Bilde fra "Alice i eventyrland" på Parken Kulturhus i Ålesund.
Bilde fra "Alice i eventyrland" på Parken Kulturhus i Ålesund.
Bilde fra "Alice i eventyrland" på Parken Kulturhus i Ålesund.
