(Tekst/foto: Trine Klemetsen)
I påvente av at Fjellstua skal åpne dørene igjen, gjorde vi som vi selv anbefaler. Vi tok med oss kaffe og niste i sekken og la turen til trappene opp til Byfjellet. 418 trappetrinn fra byparken til toppen på Aksla. Og vi var ikke alene om den tanken. Rundt oss ble det signalisert begeistring på de fleste dialekter, noe som som vitner om at «hele Norge» hadde funnet veien hit i dag. Og smilene. De satt løst så fort folk bare fikk igjen pusten!
-Vi kom via Geiranger. I går kveld spiste vi et nydelig måltid på XL-Diner og nå står vi på toppen her. Helt topp! Ordene kommer fra Irene og Trond Pettersbakken som i år valgte å kjøre nordover fra Hamar, hvor de kommer fra.
-Vanligvis pleier vi å reise sørover, men når alt ble som det ble, så tenkte vi at tiden var inne for å gjøre noe annet. Det har vi ikke angret på, sier paret som etter Ålesund tar turen videre til Atlanterhavsveien.
(Fortsetter under)
-Vi blir i Ålesund i seks dager, forteller familien som har tatt turen fra København.
-Dette er bare skjønt og deilig, sier han på drivende dansk. Vi kommer i prat midt oppe i trappene. I bakgrunnen opplever vi at Hurtigruten tuter på. Sier hei og signaliserer at den straks er til kai i sentrum.
Morten, Dorthe og datteren Frida har denne uken tatt turen til Ålesund fra København og de er begeistret.
-Jeg så en dokumentar en gang og den festet seg. Da jeg fant ut at vi kunne fly hit, ja da var bestemmelsen tatt, sier Morten som avslører at de skal være i seks dager.
Småpraten er særdeles hyggelig og praten kommer fort inn på byer og byliv. Vi benytter anledningen til å dele noen av våre tips til opplevelser i Ålesund, og avslører at København og Danmark alltid har vært favoritten dersom man først skal avgårde for å hente inspirasjon.
-Da er det i år du må komme, sier Dorthe.
-Vi bor midt i byen og er det ett år du virkelig skal komme for å oppleve byen vår er det nå. Nå som der knapt er turister. Det er en unik mulighet til å oppleve ekte København. Sånn vi opplever den og sånn som den egentlig er, sier hun.
Som dere har det i dag, her hos oss tenkte jeg og vi smilte samtidig. Et øyeblikk av felles forståelse og glede, før hurtigruten tutet vennlig på igjen.
Vi tok farvel i trappen og ønsket hverandre en riktig god sommer.
Kaffepausen på den lille trebenken, med utsikt utover byen, ble ei tenkepause.
Det er ikke lett å si det høyt, for der er mange hensyn å ta, men det er også vanskelig å skulle holde det inne. Til tross for alt som skjer og har skjedd, er dette på mange måter også drømmesommeren. Selv om vi savner at det snakkes på ulike språk og ikke bare dialekter.
Siden den spede oppstarten av Bypatrioten for seks år siden har vi snakket om dette. Om kortreiste opplevelser, om utvikling av nytt, om å selge det unike og gleden av å oppdage eget nærområde.
Nå skjer det. Så spørs det da. Hva vi gjør med det…
Hvordan vi ønsker å ha det. Egentlig?
