Hun har vært kostymeansvarlig for design i Jugendteatret siden 2013. En hobby og syssel som hun elsker.
-Jeg jobber til daglig ved Borgund Videregående som lærer, men fritiden går med til engasjement som dette, sier hun mens hun teller, en, to, tre…nikkerser. Det må være system på hengerne nå som det nærmer seg forestilling. Et system som er sirlig bygget opp av kostymeforeldrene med Eva Birkevold i spissen.
-De er eksperter på telling og systematisering. Heldigvis for meg! Utbryter hun.
Vi er på bakrommet hos Jugendteatret i Parkgata. Med seg har hun engasjerte deltakere fra Foreldregruppa.
-Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten denne fantastiske gjengen sier hun. De fikser alt og litt til. Det er ikke en søm som mangler eller et nei uansett hva jeg spør om. Det er rett og slett helt unikt hva de får til, sier Kverdokk som ikke legger sjel på at hun er helt avhengig av de gode hjelperne hun har i ryggen.
-Vi snakker totalt om 175 kostymer, alle med rundt sju og åtte ulike deler, som skal fikses, tilpasses, prøves og strykes, sier hun. Og vi regner så fort vi bare kan.
-Det er jo fort 1300-1400 deler det! Sier vi og hun bekrefter med et smil.
-Så har du alle de plaggene som ikke fikk være med i år. Vi er garantert oppe i 1500, sier hun og forklarer. -Det er ikke alle som vet, men vi har jo til og med strikket 21 trær, sier hun og ler. Og hvertfall 100 luer. Av og på, være med eller ikke, sier hun om endringer som alltid skjer. Også i siste liten.
På scenekanten står de på rekke og rad. Nissetøflene. Sortert etter størrelser og merket med navn.
-Sånn var det ikke da vi var små og spilte teater, skyter Bypatrioten inn. Det har virkelig skjedd noe på 20 år…
Hun ler. Minnene om gamle Putti strømmer på. Det er ikke bare kostymene som har endret seg. Det har også hele forestillingen. Innhold og kulisser.
-Jeg elsker å holde på med dette. Jeg har ikke barn selv, men er veldig heldig som er supertante til 12 fantastiske barn, sier hun om det store engasjementet og hjerterommet for barn og unge.
-Det å få være tilstede som voksen på en arena som dette er bare magisk. Å få se barna vokse og gro ikke bare i høyden, men også inni seg. At de våger å by på seg selv og stråler på scenen. Det er ikke sjeldent jeg tørker ei gledeståre nei, sier hun lunt om det å få være tett på i Jugendteateret.
Det telles, brettes og flyttes. Alt skal være klappet og klart til forestillingene. I år også med egen jubileumsforestilling der “gamle helter” fra de første forestillingene hentes tilbake på scenen.
-Det er bare så gøy da, men det betyr jo også en haug med nye kostymer. De har jo vokst en del siden sist de også, sier hun om det som utgjør nye 24 kostymer som må syes, justeres og tilpasses.
-Men så blir det jul! Sier hun. -Det blir liksom ikke jul uten Putti!
(Fortsetter under)