Byblogg

Ivergarden -i ett med kystnaturen

Det startet som et helt, sett fra utsiden, ellevilt prosjekt i 2008. Ønsket om å redde bestemors og mormors barndomshjem fra totalt forfall var nemlig veldig sterkt for Bente-Olin Farstad Nilsen som over en periode på 10 år transformerte Ivergarden på Lepsøya.

1. juli 2022
18.56

På vei til Ivergarden på vakre Lepsøya, via nye Nordøyvegen og Lepsøybrua.

Her er du omgitt av kystnatur på alle kanter fra aller første øyeblikk.

– Det har blitt et godt sted å være, både for både tilreisende, familie, slekt og venner, forteller Bente Olin. Hun møter oss på tunet helt ytterst i Hellevika på Lepsøya. Hunden Dixie snurrer nysgjerrig rundt på marka, og hilser byfolket vennlig velkommen.

Heldige oss har pakket bilen og tatt turen fra Ålesund by for ei natt. Ei natt som gav følelsen av ei hel uke fri. Det går an. Det skjer nemlig noe i omgivelser som dette. Om en bare legger fra seg mobilen, nettbrett og heller lar lyden av havets brus og fuglesang ta over.

Det bør man gjøre her.

Bente Olin Farstad Nilsen fulgte drømmen og har ikke angret. -Alternativet hadde vært at stedet forvitret helt. Jeg kunne ikke la det skje, sier hun om det som ble mange mange år med hardt arbeid.

Ett av de sju husene på tunet rommer dusj og toaletter, for det finner du ikke på Stabburet der du sover. Hvor sjarmerende er ikke det?

Den gamle løa har blitt en fantastisk kombinasjon av stue og selskapslokale.

Tenk å få beskjeden: -Her skal dere sove i natt! Det gamle stabburet rommer fem soveplasser fordelt på tre ulike rom.

Friske markblomster er satt på nattbordet.

Soverommet i første etasje på Stabburet.

Hun viser oss rundt. Historiene er mange. Om stedet, om mormor og morfar og somrer der hele familien var samlet til dugnad. Men også om tiden da man måtte velge. Skulle man la det bli som det var, eller skulle man prøve å ta det med som noe nytt, inn i fremtiden? Hun valgte det siste og har ikke angret.

-Da jeg satt i gang her ute, var det over 50 år etter at siste fastboende slektning forlot stedet, forteller hun der hun geleider oss gjennom hovedhuset. Det lille hvite huset som de selv bruker så ofte de bare kan. Detaljene er mange. Hun har ikke tatt en eneste snarvei på jakten etter å beholde det genuine, samtidig som at alt måtte restaureres og også fornyes.

-Her ser du den opprinnelige malingen som alltid har vært her. Den lå bare gjemt under mange mange lag med maling som nå er fjernet, forklarer hun. Og det gjentar seg. Fra rom til rom. Her er alt som var mulig å redde, hentet frem i lyset igjen.

(Fortsetter under)

På vei til hovedhuset som de både leier ut, men også bruker selv så ofte som mulig.

Naturen tett på

Velkommen inn.

Alt er lunt, koselig og varmt. Det er nesten som vi hører lyden av alle som pleide å være her. Og det var ikke få.

-Det var i dette huset de bodde alle sammen. Bestemor med sine ni søsken, mor far og besteforeldre. Kan dere forestille dere? Hun spør ut i luften.

Våre barn på 12 og 14 stopper opp. Hva sa hun nå? Dette fanget oppmerksomheten på et blunk.

-Her? Bodde alle sammen her? Spør de.

Historien bekreftes og Bente-Olin forteller gladelig om besteforeldrene som hadde sitt helt eget rom i huset. Der sov og spiste de. Kom det besøk, ble rommet også omgjort til stue. For da trengte man all ledig plass.

Sånn var det.

Nå har området, husene og deler av den nydelige øya fått nytt liv. Fordi noen tok sats og satte alle kluter til for å skape gode opplevelser for seg selv -og andre!

For booking eller mer informasjon se: www.ivergaarden.no

SE FLERE KORTREISTE TURTIPS HER!

Ivergarden på Lepsøya