Edel Rakvåg snveiver og sveiver. Så setter hun stiften nedpå plata, og en svensk røst fyller lokalet gjennom membranen på den gamle gramafonen, eller platespilleren som vi kanskje ville kalle det i dag.
Edel er ikke fra Ålesund, men fra Otterøya. Det avslører dialekta, selv om hun kom til Sunnmøre i 1974, dro videre til det store utland, men vendte tilbake i 2002.
-Jeg drev bruktbutikk på Hitra ei stund, før jeg returnerte til Ålesund.
Jeg hadde butikk en annen plass i sentrum noen år, før dette lokalet ble lagt ut for salg.
Da var det kun et råbygg, og en kunne se gjennom gulvet.
Jeg slo til og kjøpte i januar 2005.
Dermed møtte jeg vel stort sett alle de problemene en kan møte i en slik prosess, sier Edel, som slett ikke er av typen som gir seg.
Sommeren 2006 åpnet hun nemlig Trankokeriet Antikk, 330 kvadrat med alt mellom himmel og jord. To etasjer med spennende og ofte helt fremmede artikler. Oppe i etasjene har hun blant annet to leiligheter. En til seg selv, og en hun leier ut.
(Fortsetter under).
-Hvordan får du inn alt det du har her?
-Jeg kjøper inn selv. Noen kommer hit med ting for å få det vurdert og solgt. Da kjøper jeg om det er noe jeg tror jeg kan få solgt videre. En må kjenne på magefølelsen, og tabber en seg ut, ja så har jeg i alle fall en lykkelig kjøper.
En lærer underveis. Jeg leser mye litteratur for å lære mest mulig.
-Hender det at du får inn ting du ikke aner hva er?
-Å jada. Da kan jeg søke på nettet, eller la det ligge framme til noen fra et av museene kommer innom, eller en gammal kar som vet hva det er.
-Nå er det jo populært med retro hos mange. Merker du det?
-Aller først; Det heter ikke retro. Det er noe mange tror. Retro betyr at noe er kopiert til å ligne på noe.
Det rette begrepet er vintage på engelsk, men ja. Jeg merker det. Og det er jo mote i dette med gamle ting også. Det er store variasjoner, og det går opp og ned.
Men jeg merker godt når en eller annen kjent blogger skriver om ting.
Da kommer det ofte folk hit på jakt etter det samme.
Edel bedriver ikke salg med ”Oslo-priser”, som hun kaller det.
-Nei. Der nede er det vanvittige summer de skal ha på ting. Jeg følger magefølelsen.
(Fortsetter under).
-Hva er folk opptatt av å få tak i akkurat nå?
-Nå kommer jo våren, og da skal folk gjerne ha vaser, krukker og ting de kan sette ute på verandaen, og kanskje ha planter i.
Edel har laget forskjellige avdelinger i butikken. I et stort hjørne er ”herreavdelingen” som er preget av sjøliv og fiske. Det er smykker, duppeditter, klær, møbler, bøker, musikkmedier, store og små klokker og masse små ting vi i dag ikke ante fantes da oldemor var ung.
-Vet du hva dette er?
Edel viser fram noe som mest ligner på et torturinstrument.
-Manuell nesehårsfjerner. Og dette, hva er det?
-Bypatrioten har ikke fjerneste idé.
-Et apparat for årelating.
Er det ikke tullete at noen kunne finne på å tappe ut blod fra folk for å gjøre dem friske?
Edel har en jobb der hun lærer noe hver dag. Og hun trives i den store bua i Moloveien.
Og vi andre applauderer henne og andre som våger å satse på butikker der en kan drømme seg tilbake, lære og ikke minst bli fasinert.
Trankokeriet Antikk er ikke bare en butikk. Det er en opplevelse.