Lutefisk med en "twist". -Jeg har laget en liten "twist" på retten for deg. Du vil kjenne et hint av pinnekjøtt, forteller Ivar Breivik (t.v) når ekteparet Inger og Paul får servert fisken.
For det har seg nemlig slik at Inger Hatlen Gjerde får total blokade i matveiene bare noen nevner lutefisk.
Ektemannen Paul derimot er lidenskapelig lutefiskelsker. Ja så langt strekker kjærligheten til det noen kaller ”gøplefisk” at han spiser i smug, og tilbereder utenfor rekkevidde for både lukt og syn.
-Jada, Paul bare må ha denne lutefisken så snart sesongen starter. Og på hytta er det fast hver lørdag. Men jeg tåler ikke lukta, så han må tilberede den på et av soveromma, sier Inger med tydelig avsky.
Vi sitter på et pent bord sentralt i restauranten til Ivar Breivik, XL Diner. Rundt oss koser folk seg med restaurantens spesialiteter, klippfisk, og nettopp lutefisk. Retten vi har kommet for å se nærmere på.
Ivar tar grep. Inger skal omvendes. Ikke fordi Paul skal slippe å nye retten alene, og uten å måtte smugspise så ofte han kan. Nei fordi lutefisk er norsk matkultur, og mer enn bare fisken i seg selv.
-Det er som med potetball. Du må ha med alt rundt. Selve potetballen er jo kjedelig alene. Slik er det med lutefisk også, sier Ivar, som er klar til å gjøre et ærlig forsøk på å omvende Inger.
-Jeg er klar, og jeg har en liten ”twist” på retten kun for deg, Inger. Du vil kjenne et hint av pinnekjøtt, samt at alt tilbehøret rundt er viktig å få smakt sammen med fisken, sier han så pedagogisk som mulig.
(Fortsetter under).
Ekteparet Inger og Paul har vært sitt ståsted når det kommer til lutefisk. Han kan ikke få nok, hun brekker seg og tenker tilbake på mandagene under oppveksten på 50-tallet. -Vi måtte spise det hver mandag, forteller hun.
Retten kommer på bordet, og Inger rygger bak på stolen.
-Det lukter!
-Nei, det lukter jo ikke vondt dette, parerer Paul, som smiler et himmelsk smil over til fruen. Han er klar.
Så kommer servitøren med tilbehøret Ivar sier er viktig.
Mandelpotet, bacon, to typer sennep, sennepspulver, flatbrød, ertestuing og brunost. Ja faktisk, brunost.
-Det er nydelig sammen med fisken. Og vi bruker kun ryggstykkene fra torsk til lutefisk. Og vi tilbereder den med rett salting og tilbereding slik at den har litt mer fast konsistens enn mange kanskje er vant til.
Ivar snakker om matkultur. Viktigheten av å ta vare på det vi har, og ikke være for beskjedne når vi skal snakke om vår mat til utlendinger.
-Jeg har kokker som er fra utlandet og lurer ofte fælt på hvorfor i alle dager vi gjør dette hvert år. Men det er kultur.
Det som i utgangspunktet var en ”fattigmannsrett” har blitt populært.
-Ikke hos meg, svarer Inger.
-Jeg er oppvokst med lutefisk hver mandag på 50-tallet. Det var lite gourmet over det skal jeg si deg. Og i tillegg måtte jeg selv ned på fiskehandelen å kjøpe den. Grusomt sier hun, og begynner forsiktig på retten servitørene fra XL Diner har plassert framfor henne.
-Jeg tror nok mye ligger der. I barndommen din. At du i utgangspunktet har fått et dårlig forhold til lutefisken, sier Ivar.
-Du da Paul. Når ble du kjent med retten?
-For noen år side i jobbsammenheng. Da fikk jeg den servert og falt aldeles for den.
Nå er vi en gjeng som hvert år samles til lutefisklag, forteller han.
(Fortsetter under).
-Det som var en "fattigmannskost" har blitt populært. Det er norsk mathistorie vi bør være stolt over, mener Ivar Breivik når han forsøker å få Inger Hatlen Gjerde til å like lutefisk.
Ivar er spent. Paul er spent på om de etter 36 års samliv også kan ha lutefisken sammen, han og Inger.
Bypatrioten er spent også. Vi venter på dommen.
-Hva syns du Inger? Ivar prøver seg litt frampå.
-Grusomt. Det stopper helt opp, svarer hun kontant.
Paul må fortsette som solo-spiser, smugspiser og entusiast utenfor ekteskapets lune ramme. Samtidig virker han ikke overrasket over hustruens kontante dom, og nå har han selv spist opp sin.
-Her. Send over maten din, sier han og rekker sitt tomme fat til Inger.
Null protester fra andre siden. Mer et smil fra Inger der hun rekker over fatet sitt til ektemannen.
-Den var nydelig. Helt perfekt, sier Paul.
-Men hva skar seg Inger? Ivar lurer på hvor det svikter.
-Lukta, fisken, alt. Det stopper opp aldeles.
-Om du skal spise fisk, hva foretrekker du?
-Jeg liker godt seibiff og prinsefisk. Det er nydelig.
-Der er vi enig, sier Ivar, om enn litt skuffet over at han ikke klarte å overbevise Inger til å like retten.
-Joda, men det er nok en rett en må ”lære” seg å like tror jeg. Den er jo omstridt, og skal du invitere mange til middag hjemme så er det nok en bommert å velge lutefisk til mat. Da deles gjestene helt sikkert i to lag. Slik er det bare. Og selv lærte jeg meg til å like dette i voksen alder.
(Fortsetter under).
Takk for "kampen". En sporty Ivar Breivik og en like sporty Inger Hatlen Gjerde takker for en hyggelig stund på XL Diner. Selv om Ivar ikke fikk Inger til å legge sin elsk på den særnorske retten.
-Nå er sesongen i gang. Hvor mye serverer dere i løpet av sesongen?
-Vi starter lutefisksesongen 1.oktober, som også er lutefiskens dag. Så holder vi det gående til julaften. Da har vi servert mellom to og to og et halvt tonn lutefisk.
-Så Paul er ikke så alene som vi kanskje framstiller det som her?
-Nei, så absolutt ikke. Det er mange lutefiskelskere der ute, og vi tar mot så mange vi bare kan. Råvarene velger vi selv ut, og vi går på leverandøren som har den beste fisken hvert år.
-Du tar tapet mot Inger med fatning?
-Ja så absolutt, humrer han. Og konkluderer;
-Inger, du er den første som forlater XL Diner sulten.
Latteren brer seg i lokalet der de håndhilser farvel, og Paul takker for maten.
Besøket hos XL Diner var koselig, og mettende for noen, ikke minst.
-Inger. Bypatrioten kan spandere ei pølse på bensinstasjonen om du vil ha?
-Hehe. Neida. Det går veldig bra. Jeg har nydelig hjemmebakt brød som venter på meg hjemme. Det gleder jeg meg til nå, stråler hun.
Puh. Det var da endelig bra.
(Fortsetter under).
Hyggelig på XL Diner, selv om Ivar Breivik (t.v) ikke klarte å få Inger Hatlen Gjerde til å bli glad i lutefisk. Når ektemann og lutefiskelsker Paul (t.h) overtok også hustruens fat, da steg humøret.
På en seng av nydelig ertestuing serverer XL Diner sin lutefisk.
Akevitt og øl er drikke til lutefisk, mener Paul Gjerde.
-Ville du byttet ut ribba på julaften med lutefisk Paul? -Nei, det vil jeg ikke. Lutefisk er himmelsk, men på julaften må jeg ha ribbe ja.
